Travels: India/Nepal 1991
Reisebrev nr. 1
e) To teologer i India
Til slutt nå vil jeg bare kort fortelle om møtet med to markerte
skikkelser i indisk, kristen teologi. Det ene møtet var med Moti Lal
Pandit, DCI's mann i Delhi. Han maktet å kraftig provesere min
(vår?) identitet som kristen fra en vestlig kultur. Mye måtte jeg
bare stilltiende akseptere, som f.eks. den europeiske, kristne histories bidrag
til kolonialisme og kulturmord, og de negative konsekvenser av europeisk,
luthersk kulturimport til India.
Men mye annet fikk jeg trang til å protestere mot. Hans stolte, indiske,
kulturidentitet får han nesten til å falle i samme grøft
selv. Der indere er moralistiske og tradisjonsbundne, er det farlig å
blande det med hva som et kristent budskap. Dette med indisk feminitet kontra
europeisk maskulinitet er også kulturbestemt, og en pervers
misforstått patriarkalisme bør ikke nødvendigvis gi
grunnlaget for en enten/eller tenkning, men kanskje en mer kvalitativt-rettet
hvorfor/hvordan.
Vi har mye tung og tragisk historie å dra på i den kristne
tradisjon i Europa (f.eks. kjettertid og slavehandel) som inderne er herlig
befridd fra. Det må ikke lede oss til å falle flatt for en totalt
annerledes orientalsk menneskeholdning og væremåte. Vi må
grundig og kritisk gå igjennom hele vår identitet som
materialistiske og arrogante européere - forkaste og fortrenge det
forkastelige, men stolt holde frem kvalitetene i europeisk, kristen
menneskekultur. Da vil et gjensidig vennskap med orienten og dens kultur virke
utviklende og stimulerende for alle parter.
Etter Motis totale nedsabling av europeisk misjonshistorie, var det befriende
og fortrøstende og møte en ekte og ærlig misjonær i
dansken Lars Peter Larsen - en mann all saklig misjons -og kulturkritikk
preller av på. Han arbeidet i Sør-India i perioden 1890-1930,
grunnla UTC (United Theological College) og gjorde en formidabel innsats for
å transformere evangeliet til indisk språk og kultur, på
indiske premisser. En "back to basic"-forkynnelse som ikke
åpnet en tomme for tverrkirkelig svampkastning og energi-sløseri,
men som bare hadde én drivkraft i hele sin virksomhet: Jesus som den
personlige og inderlige kjernevenn, som visker ut alle barrierer og murer som
menneskene bygger mellom hverandre. Denne type stabiliserende motivasjon og
inspirasjon er kjærkomment i en livssituasjon som ellers leverer mye
opprivende, men fruktbar provokasjon og frustrasjon.
De aller mest varme tanker til, og lengsler etter dere alle!
Gud velsigne dere!
UTC, Bangalore, 6. desember 1990.
Dag Tjemsland © 1995-2001